Mot til å lytte

Av og til når jeg snakker med andre mennesker, begynner jeg å konstruere et svar eller en historie før de er ferdig med å fortelle sin historie. Det blir plutselig viktigere å fortelle enn å lytte.

Hva er det som gjør at vi slutter å lytte, og blir mer opptatt av å komme på et fornuftig svar?

Jeg tror det handler om to ting, tilstedeværelse og mot. Tilstedeværelsen handler om å legge merke til når tankene begynner å vandre, og motet handler om å stole på at når den andre er ferdig med å si det han skal si, har jeg det svaret som er riktig for meg der og da.

Ved å bruke all energien på å lytte, vil vi høre mer.

Vi vil høre det som blir sagt, og det som ikke blir sagt.

Vi vil skape rom for en mer autentisk samtale hvor den andre merker at vi lytter, at vi ser ham og at det han sier betyr noe. Vi har vel alle merket hvor givende det er å snakke med en som virkelig lytter til det vi har å si.

Så neste gang du er i en samtale, legg merke til

tankene som dukker opp. Ha mot til å vente med å si noe, og ha mot til å stole på at du sier de riktige tingene når det blir din tur.

Når du har mot til å lytte gir du deg selv muligheten til å lære noe nytt, så hvis du får til dette, er jeg helt sikker på at samtalen blir en fin, lærerik og verdifull opplevelse.