Jeg hører ofte når jeg prater med mennesker ute i arbeidslivet at «hos oss har vi god takhøyde, her kan alle si hva de mener». Da tenker jeg gjerne, for hvem gjelder denne takhøyden, er den bare for de som tør å si sin mening, eller for de som har en posisjon som gir dem mulighet til å si sin mening? Hva med de som er stille, beskjedne og kanskje ikke er vant til å ta ordet og snakke i grupper. Hva med de som bare ønsker at de høylytte skal lytte til det som blir sagt med lav stemme, eller på det som ikke blir sagt?
Jeg tror vi snakker alt for lite om hvordan vi snakker sammen. Hvilke regler eller holdninger skal ligge til grunn for vår dialog, og hvordan kan vi sørge for at alle blir lyttet til?
I Helbedrift legger vi Teamworks grunnprinsipper for dialog til grunn, og det at vi som medarbeidere har felles ansvar for at alle blir sett og hørt.
Er jeg vennlig og oppriktig? Sier jeg det jeg mener på en tydelig og vennlig måte?
Respekterer jeg de jeg snakker med? Ser jeg etter deres gode intensjon bak meningene?
Er jeg villig til å bevege meg, og la meg påvirke i lys av den andres perspektiver?
Er jeg i det hele tatt interessert i å forstå den jeg snakker med, og hva som ligger bak meningene?
Hvis jeg i tillegg tenker at på meg selv kjenner jeg ikke andre, og at vi har alle ulik bagasje, så tror jeg det er mulig å få til gode dialoger, som skaper gode arbeids kulturer.
Ha en fin dag med konstruktive samtaler.
Comments