Det ligger mye smerte i at vi ikke aksepterer virkeligheten som den er, og at vi skulle ønske at ting var annerledes. Jeg skulle ønske jeg hadde studert noe annet, jeg burde få meg en bedre jobb, eller jeg skulle ønske jeg hadde fått mer ut av livet. Alle disse «skullene» og «burdene» tar mye unødvendig energi, og påvirker livskvaliteten vår.
Hva er det som gjør at det er så vanskelig å akseptere virkeligheten når den ikke blir som vi ønsker? Hva er som gjør at vi tror gresset er så mye grønnere på andre siden?
Jeg tror at hvis vi aksepterer gresset på vår side av gjerdet slik det er, og heller ser etter det fine i mosen, eller løvetanna som er i vår plen, vil livet bli litt lysere. Dette er ikke alltid lett, men jeg er overbevist om at det verdt å jobbe med. Hvis det er noe du vil endre på, så aksepter at det er ditt ansvar å endre det. Det er du som må luke bort løvetanna hvis den skal bort.
Så nå som påsken er på vei, hva er fint med gresset på din side av gjerdet, og hva vil du endre på nå som du har akseptert det som er?
Комментарии